Lønnsnivået til lærerne synes å bli det heteste tema i vårens lønnsoppgjør. Det skyldes at flere politiske partier (dog bare delvis regjeringspartiene) i kommunevalgkampen gikk inn for høyere lærerlønn, samt aggressiv "lønnskamp" fra lærerorganisasjonene. Et hovedspørsmål er om det vil bli for få lærere de neste 5-10 årene.

I St.meld. nr 12 (1999-2000) presenteres beregninger fra Statistisk sentralbyrå som viser at det vil bli nok lærere. I sin uttalelse til meldinga argumenterer Norsk Lærerlag for at det vil bli et underskudd på minimum 20 000 lærere i grunnskolen i 2005. Dette er over 30% av antall lærere i 1998. Hvem har rett?

Det er enklest å angripe lærerlagets beregninger. De er beregnet for perioden 1998-2005 og er som følger (tallene gjelder antall lærere og ikke årsverk):

                                                        Lærerlagets              Min
                                                        beregning                 beregning
Økt behov pga flere elever                   7 000                     7 000
Avgang pga alder                               15 000                   10 000
Erstatt ufaglærte                                   4 000                     2 000
Annen avgang                                    10 000                            0

Stipulert behov                                   36 000                   19 000

Nyutdannede allmennlærere                13 600                    15 000
Universitetsutdannede                           2 400                      2 400

Sum nyutdannede                               16 000                   17 400

Udekket behov                                    20 000                     2 600

1. "Annen avgang" hevdes å være beregnet ut fra tallmaterialet i Pål Schøne (1999): "Avgang og rekruttering i undervisningssektoren - betydningen av lønn", Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Det hevdes at Schøne sine data viser at omlag 4% skifter jobb fra undervisningssektoren til en annen jobb fra 1995 til 1996. Men dette inkluderer universiteter og høgskoler. For barnehager, grunnskolen og videregående skole viser tallene en avgang på 3.2%. Men det blir jo ikke tatt hensyn til at noen skifter fra en jobb utenfor undervisningssektoren til undervisningssektoren. I Schøne sine data er det faktisk dobbelt så mange. Dette kan nok delvis skyldes at nyutdannede bruker noe tid til å finne en jobb i undervisningssektoren. Dette tas hensyn til senere, derfor er det nok best og sette netto "Annen avgang" lik 0.
2. Ved beregnet "Avgang pga alder" antas det at alle slutter ved 62 år. Det er dramatisk. Jeg trodde AFP-ordningen har ført til man reduserer stillingsprosenten ved fylte 62 år, men ikke slutter helt. Dessuten ligger det inne her økt avgang når man nærmer seg 62 år. Men disse er jo med i "Annen avgang". Det er vanskelig å ha presise tall her, men 15 000 må være for mye.
3. Mange av de ufaglærte mangler bare pedagogisk kompetanse. Alle disse må ikke erstattes. Dessuten vil et fortsatt fullstendig rigid lønnssystem innebære en kraftig lønnsvekst for at alle kommuner skal ha mulighet til å erstatte alle uten formell lærerkompetanse.
4. Ved beregning av antall nyutdannede i perioden tar man utgangspunkt i antall nyutdannete i 1998, og tar ikke hensyn til at antall studieplasser på allemennlærerutdanninga er økt med nærmere 20% siden disse ble tatt opp. I tillegg vil trolig andelen førskolelærere øke som følge av at 6-åringene er i skolen som antydet av KUF. Men her er det mye usikkerhet, særlig fordi studieplassene ikke ble fylt opp høsten 1999.

Ved mine korrigeringer er det udekkede behovet omtrent borte, dvs. antall uten formell kompetanse vil øke fra omtrent 4 000 til 4 600.

Hva med beregningene til statistisk sentralbyrå? Det ser ut som om de tar hensyn til alle forhold over. Størst usikkerhet er kanskje knyttet til redusert antall timeverk for personer over 60 år som følge av AFP-ordningen.

Hva kan slike beregninger si oss? Jo, viss alt er som i dag over en viss tid (slik som opptak på allmennlærerutdanning, andelen som gjennomfører studiet, andelen med lærerutdanning som jobber som lærere, reglement om arbeidsforhold, (relativ)lønn, osv.), gir det en oversikt over mulig overskudd/underskudd av en lærere. Men selvfølgelig er ikke alt uforandret:

1. Jeg tror de som blir opptatt på allmennlærerutdanninga i dag har dårligere skoleferdigheter enn for noen år siden, først og fremst fordi det ikke er overskuddssøkning. Jeg tror at det vil redusere andelen som gjennomfører studiet, men samtidig kan det bli vanskeligere å få en jobb som er like attraktiv som en lærerjobb.
2. Dårligere konjunkturer vil sannsynligvis føre til at sikre jobber i det offentlige framstår som relativt mer attraktiv enn i dag, og dermed vil flere med lærerutdanning som ikke arbeider i undervisningssektoren i dag flytte til undervisningssektoren.
3. Blir det mangel på arbeidstakere med en type utdanning, kan man bruke folk med annen kompetanse. Kanskje det hadde vært bra for skolen med større bredde i faglig bakgrunn?
4. Klaging over dårlig arbeids- og lønnsforhold gjør et yrke mindre attraktiv.

Utfordringen er: Hvordan få dyktige og motiverte ungdom til å velge en undervisningskarriere? Da må lærerne begynne å fortelle om hvor flott det er å være lærer, både i meningsinnhold og andre ikke-lønnsforhold. Etter min mening er det også grunn til å øke lønna. Men dette vil ha konsekvenser på sammensetningen på de som starter på utdanningen nå, så effekten på den gjennomsnittlige lærernes dyktighet vil ligge svært langt fram i tid.