I valgrusen lokker politikerne med både lavere skatter og avgifter, og bedre velferdstjenester. Reduksjon i avgiftsnivået har mye for seg. Høye avgifter på nødvendighetsvarer rammer folk med lav inntekt hardest. Men skal kraftige avgiftslettelser ha varige virkninger, må arbeidslivet gjennom store endringer.

For avgiftslettelser vil selvsagt si at alle får bedre råd. Trolig vil det bli gode tider for restauranter, frisører, arkitekter, håndverkere og alle andre typer tjenester. For å dekke den økte etterspørselen, trengs flere tilsatte. Men nå er vi ved kjernen: Med dagens press i arbeidsmarkedet betyr det at noen må skifte jobb. For å friste arbeidskraft over i andre yrker, må folk tilbys gode betingelser. Det betyr at lønningene vil stige, og økte lønnskostnader vil gi dyrere tjenester. Flere tilsatte i privat tjenesteyting betyr færre tilsatte i offentlige sektor eller i konkurranseutsatt sektor. Vil man hindre at mange som jobber med velferdstjenester i offentlig sektor skifter jobb, må lønnsnivået i offentlig sektor også øke. De bedriftene som ikke klarer å følge lønnsveksten, som vil være bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet, må legges ned. Slik vil arbeidskraft bli frigjort.

Det er altså stor fare for at mye av en avgiftsreduksjon vil bli spist opp av en lønns-pris-karusell, slik at innen kort tid vil reallønna nesten være den samme som før. Inflasjon er en kostnad ved omstilling. I tillegg vil økt inflasjon gi høyere renter, med en direkte virkning på de reelle inntektene til låntakere og formueseiere: 1/2For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har+ (Matteus 25:29).

En måte finnes
Imidlertid finnes det en måte å overføre folk fra konkurranseutsatt virksomhet til tjenesteyting uten at det blir økt inflasjon. Konkurranseutsatt næringsliv kan pålegges større kostnader. Dermed reduseres størrelsen på denne sektoren uten at en lønns-pris-karusell starter. Et alternativ til omstilling og inflasjon er derfor å gjøre bedrifter som er utsatt for onkurranse fra utlandet mindre lønnsomme.

Hovedproblemet med sterke skatte- og avgiftslettelser uten kutt i offentlige budsjetter er at framtida blir mer utrygg. Offentlig sektor har allerede i dag større utgifter enn inntekter når man ser bort fra oljeinntektene. Skatte- og avgiftslettelser uten reduksjon i offentlige utgifter gjør oss mer avhengig av oljefondet og internasjonale forhold. Vi blir prisgitt endrede oljepriser og internasjonale finansmarkeder.

Alle problemene med skatte- og avgiftslettelser kan unngås dersom det er mulig å opprettholde, eventuelt øke, kvaliteten på velferdstjenestene og samtidig redusere offentlige utgifter. Statskonsult har skrevet en mye omtalt rapport som hevder at det er et innsparingspotensial på 45 milliarder kroner i offentlig sektor. Dette tallet er høyst usikkert fordi Statskonsult ikke gjør noe forsøk på å vurdere kvaliteten på de studiene som ligger til grunn for deres spekulasjoner. Effektiviseringspotensialet i offentlig sektor er nærmest umulig å konkretisere fordi det er svært vanskelig å måle den faktiske produksjonen. Siden det alltid vil være slik i store organisasjoner at ikke alle enheter er like effektive, vil reelle innsparingsmuligheter være mye mindre enn teoretiske innsparingsmuligheter.

Hvilke midler?
Statskonsult sier ingenting om hvordan effektivitetspotensialet kan oppnås. Det diskuteres omorganisering, noe som ikke er inkludert i analysene som ligger til grunn for Statskonsult sin vurdering. Men det er vanskelig å tenke seg at effektivisering i offentlig sektor er mulig uten store omstillinger.

Hvordan må slike omstillinger være? Flere velferdstjenester for hver krone vil kreve større fleksibilitet og sterkere fokus på kostnader i hele velferdssektoren. Uten at arbeidstakerne går løs på dette med stort pågangsmot, er det veldig langsomme prosesser. Bedre tjenester uten økte utgifter krever større innflytelse fra brukerne som føler på egen økonomi at effektivisering er viktig. Altså må noe av skatte- og avgiftslettelsene brukes til å betale tjenester som finansieres med skatter i dag. Bedre tjenester kan kreve sterkere konkurranse. Konkurranse tvinger organisasjoner til å yte mer.

Omstillingene vil ta lang tid å gjennomføre, og komplekse offentlige organisasjoner med mange interesser involvert er sannsynligvis spesielt trege å omstille. Dermed kan vi nok ikke forvente kostnadsbesparende effekter de nærmeste par årene. Sannsynligvis vil nødvendige omstillinger ta så lang tid at vi neppe vil se fordelaktige konsekvenser allerede i neste stortingsperiode.

Effektivisering mulig
Effektivisering av offentlig sektor er mulig. Men usikkerheten om kostnadene er stor: Vi kan få kraftige fordelingsvirkninger; distriktspolitikken kan vektes ned; økt usikkerhet om velferdsordninger kan oppstå. Dette er temaer som burde søkes klargjort nå fordi omstilling tar tid. Lavere skatter og avgifter har som pris en mer usikker økonomisk framtid og omorganisering av offentlig sektor. Dette burde valgkampen handle om. Avveiningene vi står overfor må klargjøres, først da kan vi ta et fornuftig valg. En valgadferd styrt av ønskedrømmerer ingen tjent med. Da blir resultatet en ufornuftig økonomisk politikk og politikere som ikke forholder seg til realiteter .