I et innlegg i Adresseavisen 13. april argumenterer jeg for at det vil bli nok lærere i grunn- og videregående skole de neste årene dersom lønnsutviklingen for undervisningspersonalet blir på linje med andre arbeidstakere. 15. juni hevder leder i Lærerforbundet, Anders Folkestad, at jeg tar feil. Det ser ut som at uenigheten i hovedsak skyldes to forhold.

Det første punktet gjelder beregninger som prøver å tallfeste en eventuell lærermangel i de neste 10 årene. Anders Folkestad mener at beregninger utført av lærerorganisasjonene er bedre enn beregninger utført av Statistisk Sentralbyrå.

Jeg mener at analysen til Statistisk Sentralbyrå er både grundigere og bedre enn det som lærerorganisasjonene har gjort. Når det gjelder behovet for undervisningspersonale, er det ingen uenighet. Det er hovedsakelig bestemt av elevtall. Uenigheten er knyttet til forventet antall personer med undervisningskompetanse som ønsker å arbeide i skolen. For å gjøre anslag på dette tilbudet er man nødt til å gjøre forutsetninger om hvordan potensielle lærere vil oppføre seg i arbeidsmarkedet.

Statistisk sentralbyrå antar at lærerne vil ha omtrent samme atferd som i dag. Norsk lærerlag antar at arbeid i skolen vil bli dramatisk mye mindre attraktivt enn i dag. Lærerforbundet gjør ikke noe forsøk på å tallfeste tilbudet, men argumenterer for at lærerne i framtiden vil ønske kortere arbeidstid og at en større del av personer med undervisningskompetanse vil jobbe utenfor skolesektoren. Dette vet vi imidlertid lite om foreløpig. Derfor gir det ikke grunnlag for dramatiske tiltak nå. For eksempel, når arbeidsledigheten nå ikke lenger reduseres og viser tegn til å stige, kan sikre jobber i skolen og andre deler av offentlig sektor igjen bli mer attraktiv.

Det andre punktet er knyttet til noen særtilfeller. For å gi inntrykk av at det er rekrutteringsproblemer overalt, framhever Folkestad problemer med rekruttering i realfag og i enkelte fylker. Dette er imidlertid noe som krever målrettede tiltak. På områder hvor det er vanskelig å få ansatt kvalifiserte lærere, bør blant annet lønn brukes for å bedre rekrutteringen.

Alle med interesse for skolesektoren er opptatt av kvaliteten på undervisningen. Kvalitet har imidlertid mange sider og er vanskelig å måle. For å øke kvaliteten bør derfor en rekke virkemidler være aktuelle, og alle skoleinteresserte bør bidra. Økt lønn er selvfølgelig et mulig virkemiddel. Det vil sannsynligvis gjøre pedagogisk utdanning mer attraktiv slik at flere faglig dyktige studenter ønsker å ta slik utdanning.

Torberg Falch
Forsker (Post doc.)
Institutt for samfunnsøkonomi
NTNU